Kameratredning i kano

Mandag 25.08 padlet 18 glade studenter ut fra Amlabukta i strålende sol og fjorden så stille som et glass vann. Under informasjonsøkten om turen fikk vi beskjed om at målet skulle være en bli kjent tur med faglig innhold. Det var fokus på mat fra bunnen av, kameratredning og sikkerhet i kano. Jeg padlet derfor lettere nervøs, i frykt for å måtte velte med kanoen full av bagasje. Jeg har aldri veltet i kano, defor har jeg valgt å skrive om kameratredning i dette blogginnlegget.

Da vi nådde Holm hvor vi skulle slå leir de neste to dagene gikk jeg lettet i land uten å ha veltet, men nervøsiteten steg igjen da vi fikk beskjed om å gjøre oss klare til kameratredning og livredning etter vi hadde satt opp gapahuken. Nå begynte alvoret.

Det var 15 grader i fjorden, og jeg tok på ulltøy fra topp til tå. Ulltøy blir som en våtdrakt i vann, varmer selv om det blir vått. vi gikk sammen to og to kanoer som skulle redde hverandre etter tur, med veiledning fra Linda.

Foto: Cecilia Sandell

Første kano veltet og makkerkanonen skulle ta styringen. Først skulle årene reddes, deretter skulle kanoen snues. Da var det viktig at man fikk den ene spissen over redningskanoen før de "hvarerte" la trykk på den andre spissen for at man lettere skulle få kanoen på tvers over den andre. Da fikk vi tømt den for vann og snudd kanoen (Midt-Agder friluftsråd, 2005). De to som skulle bli reddet hang da på hver sin spiss av redningskanoen som stabilisatorer, før vi plaserte den snudde kanoen ved siden av redningskanoen slik at de kunne heise seg opp i kanoen igjen. Her er en video som viser hvrdan det ble gjennomført:

https://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=zFIELKaSCnY

Jeg er erfarte det at når man er ute i kaldt vann, selv om det var hele 15 grader i vannet, så er det lett og miste hode og få panikk. Da er det veldig viktig at de som sitter i redningskanoen tar kontrollen og er korte og konkrete med beskjedene. Det kunne vært gjort bedre når jeg skulle bli reddet, tok litt tid før vi fikk den første beskjeden om å gi fra oss årene. Jeg kjente jeg ble veldig stresset og småsint i det kalde vannet, ville helst bare opp. Eller så gikk det veldig raskt og effektivt når vi først kom i gang. 

Det har vært veldig lærerikt å få prøvd det i praksis, kjent det på kroppen og følt på hvordan man reagerer i en slik situasjon. Jeg håper jeg ikke kommer ut for slike situasjoner så ofte, men nå vet jeg litt mer om hvordan man skal håndtere en velt, og at jeg alltid skal ha på meg ull når jeg padler i kano.

Kilder:

Midt-Agder friluftsråd 2005, Temahefte: Naturskole kano, side 3 (internett): http://www.midtagder-friluft.no/attach?page=Filer%2FMAF+-+Kano+Temahefte.pdf

Sandell, Cecilia 2014 (video, link)