Klatring - Taubrems

B3 har vært igjennom et klatrekurs som både har foregått inne og ute. Her skulle vi lære sikker klatring i veggen med tanke på god sikring og utstyr, og klatreteknikk. I den forbindelse har jeg valgt å skrive om bremsen, ulike typer brems og hvordan den fungerer.

Det finnes flere ulike typer taubrems. Man deler taubremsene inn i to ulike kategorirer, manuelle taubremser og automatiske taubremser. Innenfor kategorien manuelle taubremser finner man tubetaubremser som den helt enkle bremsen fra singing rock og taubremsen fra Petzl som vist på bildene under (Vetical Playground AS).

Taubremsen fra singing rock er den som er enklest å lære seg når man er nybegynner. Taubremsen fra Petzl fungerer på samme måte, men det som skiller disse to bremsene er at med denne kan en sikre både seg selv og en annen når man klatrer flere taulengder, ved hjelp av hullet fremme til venstre. Disse taubremsene fungerer slik at den er festet til selen med en skrukarabin, hvor tauet blir tredd i en løkke ned i bremsen og festes på karabinen til selen. Alså tau fra klatrer ned i bremsen, og fra bremsen og ut og ned som den passive delen av tauet som sikreren alltid skal ha en hånd på. Tauet bremses altså ved å holde den passive delen av tauet nedover (Tronstad, 2007).

Under kategorien automatiske taubremser finner man bremsen Grigri som det er bilde av under.

Ved denne type brems skal man ikke holde den passive delen av tauet ned ved fall eller lignene. Man skal heller slipper tauet totalt, og en mekaniske inne i bremsen gjør at tauet bremses.

Det er smak og behag når det gleder hvilken brems man foretrekker, og til sitt eget bruk. Det viktigste er å ha en brems som fungerer optimalt og at man føler seg trygg på den slik at klatreren føler seg trygg på sikreren.

Kilder:

S. Tronstad, (2007). Innføring i klatring. Oslo: Akilles
Vertical Playground AS. Hentet den 28.12.15 fra: https://www.vpg.no/Avdelinger/Klatring/Taubremser-og--klemmer/Mekanisk-taubrems

Bilde 1: Hentet den 28.12.15 fra: http://www.klatresiden.no/produktkategori/klatring/klatringtaubrems/klatringtaubremstaubrems/
Bilde 2: Hentet den 28.12.15 fra: https://www.oslosportslager.no/produktkategori/manuell-taubrems-4-2584.aspx
Bilde 3: Hentet den 28.12.15 fra: https://www.milas.no/taubremser-aut-lasefunksjon-petzl-grigri

Kameratredning i kajakk - Solund

I September var B3 på tur til Solund, Sogn og fjordane sin minste kommune. Her ligger også Norges vestligste punkt, Holmebåen vest for Utvær (Thorsnæs og Askheim, 2016). I Solund ligger en med navn Litle Færøy hvor Roar Moe bor. Her skulle vi fål ov til å bo i fire dager, og lære om robåter og fiske på gammelt vis, samt kajakk og hva det innebærer av teknikk og kameratredning. Jeg har valgt og ta for meg kameratredning i kajakk.

Når uhellet er ute i kajakk kan man redde seg selv ved egenredning, men er man flere sammen kan kameratredning være det letteste. Hvordan dette gjøres skal jeg forklare nå. Når du først har veltet er det viktig at du holder fast i kajakken og åren, slik at dette ikke driver vekk fra deg. Da padler kameraten din bort til deg og tar tak i den fremre tuppen av båten og vender den på rett kjøl. Du svømmer deretter bort til tuppen av kameraten din sin båt og henger der med beina på hver side av tuppen. Åren din har du levert til kameraten som fester den til båten sin (Husebø, 2013).

Kamraten drar båten over cockpiten og vender den opp ned for å få tømt den for vann, før han setter den på vannet igjen. Kameraten holder båten din ved siden av sin egen motsatt veg, at fronter peker paralelt med bakenden til sin egen båt. Du kan nå dra deg bort til egen båt, slenge deg over bak delen på din egen båt vd å støtte deg på kameraten sin båt, slik at du får beina ned i og kan vende deg rundt. Nå fester du spruttrekket og kan få åren tilbake (Husebø, 2013).

Jeg har aldri sittet i en kajakk før, så å få sjansen til å prøve det var veldig gøy. Kameratredning var veldig interessant og jeg har lært mye på få dager.

Kilder:
T. O. Husebø., (2013). Slik redder du vennen din! Hentet den 03.01.16 fra: http://artikkel.ut.no/artikkel/1.11162174/
G. Thorsnæs, S. Askheim. (2016). Solund. Hentet den 03.01.16 fra: https://snl.no/Solund
Bilde: Hentet den 03.01.16 fra: http://www.lp.no/nyheter/nye-kajakker-1.580331

Gorges du Verdon

I oktober var det klart for 10 dager på klatretur til Corence, én time unna Nice i Fankrike. Her skulle fokuset ligge på teknikk og menge av klatring, utfordre oss selv og kjenne på foskjellen på å klatre på norskt fjell contra franskt fjell. Det var også fokus på fransk kultur med alt det innbar av god lokal mat og vin, samt steder verdt å få med seg. Deriblant Gorges du Verdon som er et elvegjeld eller kløft i sør-Frankrike, som jeg skal ta for meg i dette innlegget.

Elvegjeldet er 25 kilometer langt og opp til 700 meter dypt. Den er formet av elven Verdon, og fikk navnet sitt etter den turkise fargen på vannet. Elvegjeldet er regnet for å være det vakreste i verden av sitt slag, og den mest imponerende delen ligger mellom byene Castellane og Moustiers-Sainte-Marie. Her har elven gravet seg ned hele 700 meter gjennom kalkstein (Wikipedia, 2015).

Hvordan Gorges du Verdon ble til, kan spores helt tilbake til Triasperioden som vil si perioden for 200-250 milloner år siden. Da var den franske regionen Provence dekket av hav og som la fra seg tykke lag med kalkstein. Flere millioner år senere under Juraperioden ble området dekket av varmt grunt vann som gjorde at det begynte å vokse forskjellige koraller. Så kom krittperioden og havet nådde sin nåværende plassering. Som et resultat av al denne geologiske aktiviteten ble mange kalksteinsforekomster brukket. Da istiden var over og alt skulle smelte igjen ble Verdon skuret for andre gang og ble formet som vi kan se det i dag (Wikipedia, 2015).

Vi hadde en dag hvor vi gikk langs Verdon, en gruppe den en veien og en annen den andre veien, også paserte vi hverandre på midten. Det var en veldig fin tur og det var utrolig å se hvordan landskapet har blitt formet slik.

Kilder: 
Wikipedia, (2015). Verdon Gorge.  Hentet den 03.01.16 fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Verdon_Gorge 
Bilde: Hentet den 03.01.16 fra: http://azurcycletours.com/events/les-boucles-du-verdon/gorges-du-verdon/

Sjusteinsovn - Veiledertur

7. til 9. oktober var et klart for veiledertur. Andreas og jeg skulle ha med oss 8 studenter til sammen fra B1 og B2. Vi hadde bestemt at vi skulle til Amla i Kaupanger der vi sammen skulle sette opp gapahuk, bygge sjusteinsovn og koke lam i kokegrop. Vi skulle også gjennomføre effektiv forfltning av leir og god fordeling av arbeidsoppgaver. I dette innlegget har jeg valgt å skrive om sjusteinsovn.

Sjusteinsovn er et godt alternativ til å lage mat på bål. For å lage en sjusteinsovn må en først finne et passende sted. Bakplata til ovnen kan vare en stor stein eller en flat del av et fast fjell. Når det er gjort må man finne steiner som helst er rektangulære og flate steiner, ikke for tynne. siden det heter sjusteinsovn trenger man minimum sju steiner, avhengig av størrelse (Moe, u.å).

Som vist på bilde skal man altså bygge ovnen slik at man får to kamre. Det nederste kamre skal man fyre med ved, og det øverste er bakekamret. Dette kamret er lurt at er litt lavt, slik at effekten blir størst. Når dette er gjort skal man fyre med ved i begge kamrene. Når steinene er varme skraper man ut aske og rester av ved ut av bakekammeret og putter inn baksten. Så er det bare vente på at det skal bli ferdig (Moe, u.å).

Det var få som hadde laget sjusteinsovn på grppa vår, så det var artig å se hvor ivrige de var til å få det til på en god måte. Resultatet ble bra, og minipizzaene vi valgte å bake i ovnen ble veldig gode. Et fint turtips alle kunne ta med seg til en annen annledning.

Kilder:
N. Moe. (u.å). Sjusteinovn. Hentet den 03.01.16 fra: http://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1400068&within_tid=1399355
Bilde: Hentet den 03.01.16 fra: http://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1400068&within_tid=1399355