Kameratredning på bre

Etter en super uke med brekurs på Jostedalsbreen sitter man igjen med mange inntrykk og mye lærdom. Målet med undervisningen var å få en innføring i vandring på bre, alt fra hvordan man binder seg inn i et taulag og alle knutene det medfører, til hvor og hvordan man skal bevege seg på breen, samt kameratredning. Her er kameratredning en viktig del av kurset, og det er det jeg har valgt å skrive om i dette innlegget.

Når uhellet er ute og én i taulaget har falt ned i en sprekk, er det viktig at alle i taulaget holder tauet stramt mellom seg. Den nærmeste til den som har falt ned i sprekken utfører redningen. Det første en må gjøre er å skru ned en isskrue. I denne fester man en karabin med en slynge, som festes til klemknuta som allerede er festet til tauet. Dette er for å avlaste tauet (Haslene, 2011, s.142).

Foto: Connie Jakobsen Myking

Nå kan en prøve å gå fram mot kanten, for se ned og få kontakt med han/hun i sprekken. Hvis man ikke når bort til kanten, må en festet en slynge til sentralløkka på selen og til en klemknute på tauet, for så å knyte seg ut av hovedtauet. Når man har fått kontakt med han/hun i sprekken, roper en bak til de andre i taulaget etter et tau. Nå setter man en ny karabin i isskruen og knyter det nye tauet i en åttetallsknute til karabinen. Så signaliserer man til han/hun i sprekken at det kommer et tau med skrukarabin ned, som personen skal feste i sentralløkka til sitteselen, og si ifra når en er klar til å bli heist opp (Haslene, 2011, s. 142 og 143). Resten av det nye tauet kaster man bak til de andre i taulaget, og man er klar til å heise personen opp av sprekken. Samtidig som en blir heist opp må den som hanger i sprekken følge etter med klemknutene den har festet til hoveddeauet. Redningen er ikke utført før alle erknytt fast til tauet og taulaget er stramt igjen. Sikkerheten ligger i et stramt taulag.

Foto: Marie Myhrvold Bakke

Som sagt en veldig lærerik uke med mye ny kunnskap og lærdom. Det var mye å huske på, og jeg er glad vi kunne velge kameratredning på den siste dagen slik at jeg fikk gjennomgått det flere ganger. Det er absolut noe jeg må trene enda mer på, så er glad vi får gjort noe av det samme på vinterturene vi skal ha etter jul. Det som har gjort det så effektiv er at vi hadde så mange veiledere slik at gruppene ble små. Da har alle fått prøvd seg på allt vi har lært.

Kilder:
Haslene, Sindre (2011), 6. utgave, Bredboka - Håndbok i brevandring, DNT fjellsport