Egenferd - Skarvheimen

Uke 13 var det klart for egenferden i nordisk ferdsel. Magnhild, Siv og jeg hadde planlagt å starte turen lørdag 21. mars og planen var å gå over Hallingskarvet, fra Finse til Hol på fem dager. Slik ville ikke været at det skulle gå. Vi lå heller tre netter værfaste under Hallingskarvet, 1 mil fra Finse, og da tirsdagen kom var noen av oss begynt å bli syke. Da bestemte vi oss for å avslutte turen på Haugastøl, 1,5 mil fra leir. I dette innlegget skal jeg skrive om teltrutiner, og hvor viktig det er når været setter oss på prøve.

Da klokka var blitt 20.00 og det var begynt å bli mørkt slo vi leir. En fra Røde kors som tok turen bort til oss i forbindelsen med en redning bare 200 meter unna oss fortalte at det var meldt 22 meter i sekundet med vind, og lurte på om vi ville bli med ned igjen til Finse. Vi takket pent nei, og håpet på det beste. Vi sov ikke så mye den natta.

Vi visste det var meldt sterk vind så vi visste også at vi derfor måtte være nøye med teltoppsettet. Vi hadde sett på værmeldinga fra hvilken retning vinden skulle komme fra, så satte opp telte med kortsiden mot vindretningen. Vi saatte fast telte med to ski mot vindretningen før vi dro hele teltet ut av posen sin, slik at ikke vinden skulle få tak i det. I slik vind er det veldig viktig å feste alle barduner og hemper, og stramme det godt opp slik at ingenting blir noe vindfang. Vi var også nøye med å spa snø på teltdukkantene, slik at ikke vinden skulle få tak i duken (Gamme, u.å).

Foto: Siv Nesheim

Da vi våknet neste morgen fant vi ut at telte stod og i god stand, men vinden hadde ikke tenkt til å gi seg enda. Vi gikk derfor ut for å bygge levegg. Vi bygget leveggen i en spiss mot vindretningen og ca 2-3 meter fra teltet. Etterstrammet barduner og laget også en liten levegg ved inngangen, slik at det ikke skulle blåse snø inn i teltet. Kuldegrop gravde vi selvfølgelig også.

Foto: Magnhild Karsrud

Selv om vi ikke fikk gått strekningene vi hadde planlagt, læret vi allikevel utrolig mye. Når man er på tur med veiledere til stedet er det så lett å tenke at alt er ikke så farlig, for skulle det skje noe fikser veilederne det. Men på denne turen var vi helt alene, og vi måtte fikse alt selv. Her lærte jeg å stole hundre prosent på både meg selv, og Magnhild og Siv, at uansett hva som kom til å skje så skulle vi klare det, som det med vind og teltoppsett. Nå vet jeg at et telt vil stå og være i god behold i liten storm, så lenge man praktiserer de gode teltrutinene vi har lært.

Kilder:
- Gamme, A. (u.å). Etablere leir. Hentet den 25.05.2015 fra: http://www.gamme.no/component/k2/item/1277-etablere-leir