Topptur - Leirdalen

20.01.2015 var det klart for B2 sin andre topptur. Denne gangen var det Linda og Marit som skulle være med oss, og fokuset på denne turen var stabilitetstester og snøprofil. Vi snakket også en del om snøtyper vi så på vei opp som repetisjon fram mot eksamen. I dette innlegget skal jeg derfor skrive om stabilitetstester og snøprofil.

På denne turen gravde vi snøprofil, ECT-test (Extended Column Test) og rutsjblokktesten. Snøprofilen vil si å grave et snitt mellom overflata og bakken i snøen. Dette gjøres for se på lagdelinga i snøen som sier noe om hva slags omvandling snøen har vært i gjennom (Horgen, 2010, s. 215). Etter å gravd snøprofil skulle vi gjennom føre stabilitetstester for å sjekke stabiliteten av lagene i snøen.

En ECT-test vil si å grave ut en isolerende blokk på 25x40 ca. og minimum 1 meter dyp. Her må man være i 30 graders helling, men henget bør ikke være lengre enn 5 meter for å unngå eksponering i skredterreng. Når utgravinga er gjort legger man spaden oppå blokka, enten helt mot venstre eller helt mot høyre. Så lår man lett oppå spaden med kun kraft fra håndleddet, hvis ikke ikke blokka kollapser etter 10 slag slår man på spaden igjen, men nå med kraft fra albuen, slik som bildet viser. Hvis det ikke skjer noe nå heller slår man igjen, men med kraft fra skuldra. Man slår til blokka kollapser. Her vil en også kunne se forplantningsevnen av belastningen, og vil også kunne se hvor de svage lagene ligger i snøen (Horgen, 2010, s. 222).

Foto: Sondre Kvambekk

Rutsjblokktesten vil vise det samme som ECT-testen, men belastningen vil være mer realistisk i forhold til når man går på tur. Rutsjblokktesten gjennomføres ved at man graver ut en isolerende blokk på 2,5x1,5 meter ved og grave vekk snø på sidene, men bak blokka drar man et tynt tau ned. Hvis blokka ikke raser ut under utskjæringa kan en begynne å belaste blokka. Første belastning vil være  når en skiløper beveger seg forsiktig inn på blokka med ski. Neste trinn er at skiløperen gynger uten å løfte hæler eller ski, deretter hopper én gang på samme sted. Hvis ingen ting skjer tar skiløperen av seg skiene og hopper igjen (Horgen, 2010, s. 221).

Vi gjennomførte alle tre testene, men det som er viktig å huske på når man gjennomfører disse testene er at en vil bare få en indikasjon på hvordan snøen og stabiliteten er i akkurat den siden som testene ble gjennomført. Vi fant ut at den siden vi tok testene i var ganske trygg å kjøre ned, men det vil derfor ikke si at alle sider i samme området er like trygge. Her spiller sola, vind og temperaturer inn. En veldig lærerik og nyttig tur.

Kilder:
- Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS - Norwegian Academic Press